"Kjærlighet kan bare vekkes ved kjærlighet." Ellen White   
    Søk i våre sider:




Forsiden Mail oss Om Ellen White... Ellen Whites Bøker Engelske boker Sitatsamlinger Forberedelse til senregnet Tv og annen underholdning Falske vekkelser i den siste tid Den kommende krise Kristne & hemmelige forbund Tusenarsriket Hvorfor ikke kjott Beredelse Ellen og Arken Kritikk mot Ellen White







 
 
Forsiden > Sitatsamlinger > Beredelse

Oversatt av Anna Maria Melhus

Hvordan forberede seg til Jesu 2. komme?
Utdrag fra Ellen G. Whites skriv:


Kjære brødre og søstre! Tror vi av hele vårt hjerte at Jesus kommer snart, og at vi nå forkynner det siste budskap om tilgivelse som noensinne vil bli gitt til en skyldig verden? Er vårt eksempel slik det burde være? Viser vi overfor omgivelser, ved våre liv og vår hellige samtale, at vi venter Herre og Frelser Jesu Kristi snarlige gjenkomst? Han som vil forvandle disse forgjengelige kropper og forme dem lik Hans eget herlighetslegeme? Jeg frykter for at vi ikke tror og forstår disse tingene som vi burde. De som tror de viktige sannheter som vi bekjenner oss til, skulle vise det i handling. Det er for mye jag etter fornøyelser og etter de ting som trekker vår oppmerksomhet mot denne verden. Tankene dveler for mye ved klesdrakten, og tungen er for ofte opptatt med meningsløse og uvesentlige samtaleemner. Vi motsier vår bekjennelse, for vår tale er ikke i himmelen, der vi venter vår Frelser fra…” - Kilde: ”Herren har vist meg…”, s. 102.


Den sanne kristnes glede og trøst må og vil være i himmelen. De lengtende sjeler som har fått føle den kommende verdens tiltrekning og smakt de himmelske gleder, vil ikke være tilfreds med jordiske ting. De vil finne nok å gjøre i sin fritid. Deres sjeler vil strekke seg ut etter Gud. Hvor skatten er, vil også deres hjerte være, i nært samfunn med den Gud de elsker og tilber. Deres fornøyelser vil være å dvele ved skattene sine: Den hellige by, den nye jord og deres evige hjem. Og når de tenker på disse storslagne, rene og hellige tingene, vil himmelen brakt nær, og de vil føle Den Hellige Ånds kraft. Dette vil vende dem mer og mer fra verden, slik at deres trøst og største glede vil bli å dvele himmelske ting, der hvor deres herlige hjem er. Guds og himmelens tiltrekningskraft vil da bli så stor, at ingen ting kan vende tankene vekk fra det store målet, som er å sikre menneskers frelse, og ære og forherlige Gud.” – Kilde: samme, s. 103.


Forberedelse for den siste krise:


Brødre og søstre, jeg appellerer til dere som syvendedags adventister om å være alt det dette navn betegner. Det er en fare for avvik fra budskapets ånd. …

Guds folk skal ikke la seg lede av verdens meninger og praksis. Hør hva Frelseren sa til disiplene: ”Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: Sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot Ham, for verden ser Ham ikke og kjenner Ham ikke. Men dere kjenner Ham; Ha blir hos dere og skal være i dere” (Joh. 14, 16.17). ”Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner Ham” (1. Joh. 3, 1).

Guds Ord sier klart at Hans lov vil bli foraktet og trampet på. Urettferdigheten vil ta overhånd. De som bekjenner seg til den protestantiske verden, vil inngå et forbund med ”syndens menneske”, og menigheten og verden vil være i korrupt harmoni.

Her er det at den stor krise vil komme over verden. Skriften lærer at pavedømmet skal få tilbake sitt tapte herredømme, og at forfølgelsens ild vil igjen bli tent ved den såkalte protestantiske verdens krypende innrømmelser. I denne farens stund kan vi bli stående bare når vi har sannheten og Guds kraft. Mennesker kan bare kjenne sannheten når de selv får del i den guddommelige natur. Nå trenger vi mer enn menneskelig visdom når vi leser og gransker Skriften. Hvis vi kommer til Guds Ord med ydmyke hjerter, vil Han reise opp en standard for oss mot det lovløse element.

Det er vanskelig å holde den sikre tillit vi hadde i begynnelsen, fast inntil enden. Vanskelighetene øker når skjulte innflytelser stadig er i virksomhet for å føre inn en annen ånd, et motvirkende element fra Satans side. Fordi det ikke har vært noen forfølgelse, er det drevet inn i våre rekker noen som tilsynelatende er sunne i troen og har en uklander-lig kristendom. Men hvis det skulle oppstå forfølgelse, ville de forlate oss. Under krisen ville de legge vekt på fornuftsgrunner som tilsynelatende er gode, og som de har vært under innflytelse av. Satan har gjort ferdig forskjellige slags snarer som passer for de ulike mennesker. Når Guds lov blir gjort ugyldig, vil menigheten bli siktet under svære prøvelser. En større del enn vi nå kan tenke oss, vil gi akt på forførende ånde og djevlers lærdommer. I stedet for å bli styrket når de kommer i vanskelige forhold, viser mange at de ikke er levende grener på det sanne vintre. De bar ingen frukt, og vingårdsmannen tar dem bort.” – ”På fast grunn, bind 2, s. 367-368. (EGW’s tale under verdenskonferensen i 1891.)


VERDEN LEGGER MERKE TIL OSS!

Profeten beskriver det folk som holder Hans Bud, som mennesker en undres over”. Vi bør være et folk som skiller seg ut fra verden. Verdens øyne er rettet mot oss, og vi blir lagt merke til av mange som vi ikke kjenner noe til. Det er dem som vet noe om den lære vi gjør krav på å tro, og de legger merke til den virkning vår tro har på vår karakter. De venter på å se hva slags innflytelse vi utøver, og hvordan vi selv oppfører oss overfor en vantro verden. Himmelens engler ser på oss. Vi er blitt ”et skuespill for verden, både for engler og mennesker” (1, Kor 4, 9). – ”Review and Herald”, 18. juni 1889.


VÅRT ENESTE SIKRE VERN:

Til Ordet og til vitnesbyrdet!”, lyder Herrens oppfordring gjennom profeten Jesaja. (Jes. 8, 20.) Guds folk har fått Bibelen som vern mot innflytelsen fra falske forkynnere og onde ånders bedragerske makt. Satan bruker alle mulige midler for å hindre folk i å få bibelkunnskap, fordi den avslører hans bedrag.

 Hver gang Guds verk får ny vind i seilene, setter også mørkets fyrste i gang en mer intens aktivitet. Nå ruster han seg for fullt til det siste fremstøt mot Kristus og Hans etterfølgere. Snart står vi overfor det siste store bedrag. Antikrist kommer til å utføre sine undergjerninger for åpen scene. Det falske blir så likt det sanne at det ikke vil være mulig å oppdage forskjellen uten ved hjelp av Den Hellige Skrift. På den måten må hver påstand og hvert mirakel prøves.” – ”Mot historiens klimaks”, s. 494, © Norsk Bokforlag 2008.


Forberedelser til enden:

I Oswego, New York, 07. sept. 1850, viste Herren søster Ellen i et syn at et stort verk må bli utført for Hans folk før de kan bli stående i striden på Herrens dag. Hun ble vist i synet de som hevder å være adventister, men som forkaster sannheten for vår tid. Hun så at de var i oppløsning, og at Herrens hånd var iblant dem i denne innhøstningstiden for å splitte og spre dem, slik at de dyrebare juveler iblant dem, som tidligere var blitt forført, kunne få øynene opp for sin sanne tilstand. Og når sannheten nå blir forkynt av Herrens budbærere, er de villige til å lytte. De ser dens skjønnhet og harmoni, og vender seg bort fra sine tidligere trosfeller og villfarelser. De tar imot den dyrebare sannhet og blir i stand til å gjøre rede for sin tro.”


”… De som er motstandere av Herrens Sabbat, vil ikke kunne påvise ut fra Bibelen at helligholdelsen av den syvende hviledag er uriktig. Derfor vil de baktale dem som tror sannheten og forkynner den og angripe deres karakter. Mange som tidligere hadde vært gudfryktige og elsket Gud og Hans Ord, er blitt så forherdet av å forkaste sannheten, at de ikke nøler med å komme med ondt snakk og falske anklager mot dem som elsker den hellige Sabbaten. Dette gjør de for å svekke innflytelsen fra dem som fryktløst forkynner sannheten. Men dette vil ikke hindre Guds verk. Denne oppførselen fra dem som hater sannheten, vil i virkeligheten føre til at noen får øynene opp. Enhver juvel vil bli hentet ut og samlet. Herrens hånd vil samle de trofaste av sin hjord, og Han vil fullføre verket på en herlig måte.

 

I Ellens syn ble hun også vist at mange mennesker ikke er klar over hvordan de må være for å kunne leve for Guds åsyn i trengselstiden uten en Yppersteprest i helligdommen. De som De som får den levende Guds segl og er beskyttet i trengselstiden, må gjenspeile Jesu bilde og karakter til fullkommenhet.


Ellen G. White skriver:

”… Mange forsømte den nødvendige forberedelsen og så frem til at ”oppfriskningen” og ”senregnet” skulle gjøre dem i stand til å bli stående på Herrens dag og leve for Hans åsyn. Og det var mange mennesker som ikke hadde noen beskyttelse i trengselstiden!(…) Pga denne forsømmelsen ville de ikke kunne få den styrken de må ha for å være i stand til å leve for Herren. De som nekter å la seg hugge til av profetene, og som forsømmer å rense seg ved lydighet mot hele sannheten, og som innbiller seg at deres tilstand er bedre enn den virkelig er, vil – når plagene faller – se at de skulle ha blitt formet og hugget til en plass i bygningen. Men da vil det ikke være tid til å gjøre det, og ingen Yppersteprest til å gå i forbønn for dem hos Faderen. Før dette skjer har den ytterst alvorlige erklæringen gått ut: ”La den som gjør urett fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort” (Åp. 22, 11). Jeg så at ingen kunne få del i ”oppfriskningen hvis de ikke hadde vunnet seier over enhver skjødesynd, over stolthet, selviskhet, kjærlighet til verden, og ethvert galt ord og handling. Derfor bør vi komme nærmere og nærmere Herren, og alvorlig søke den forberedelse som er nødvendig for å bli stående i kampen på Herrens dag. La alle huske på at Gud er hellig, og at ingen unntatt hellige vesener noen gang kan bo i Hans nærhet.”


Sitatene ovenfor er hentet fra ”Herren har vist meg”, s. 62-64.