|
|
Oversatt av Anna Maria Melhus
Hvordan
forberede seg til Jesu 2. komme? Utdrag
fra Ellen G. Whites skriv:
”Kjære
brødre og søstre! Tror vi av hele vårt hjerte at Jesus kommer
snart, og at vi nå forkynner det siste budskap om tilgivelse som
noensinne vil bli gitt til en skyldig verden? Er vårt eksempel slik
det burde være? Viser vi overfor omgivelser, ved våre liv og vår
hellige samtale, at vi venter Herre og Frelser Jesu Kristi snarlige
gjenkomst? Han som vil forvandle disse forgjengelige kropper og forme
dem lik Hans eget herlighetslegeme? Jeg frykter for at vi ikke tror
og forstår disse tingene som vi burde. De som tror de viktige
sannheter som vi bekjenner oss til, skulle vise det i handling. Det
er for mye jag etter fornøyelser og etter de ting som trekker vår
oppmerksomhet mot denne verden. Tankene dveler for mye ved
klesdrakten, og tungen er for ofte opptatt med meningsløse og
uvesentlige samtaleemner. Vi motsier vår bekjennelse, for vår tale
er ikke i himmelen, der vi venter vår Frelser fra…”
- Kilde: ”Herren har vist meg…”, s. 102.
”Den
sanne kristnes glede og trøst må og vil være i himmelen. De
lengtende sjeler som har fått føle den kommende verdens tiltrekning
og smakt de himmelske gleder, vil ikke være tilfreds med jordiske
ting. De vil finne nok å gjøre i sin fritid. Deres sjeler vil
strekke seg ut etter Gud. Hvor skatten er, vil også deres hjerte
være, i nært samfunn med den Gud de elsker og tilber. Deres
fornøyelser vil være å dvele ved skattene sine: Den hellige by,
den nye jord og deres evige hjem. Og når de tenker på disse
storslagne, rene og hellige tingene, vil himmelen brakt nær, og de
vil føle Den Hellige Ånds kraft. Dette vil vende dem mer og mer fra
verden, slik at deres trøst og største glede vil bli å dvele
himmelske ting, der hvor deres herlige hjem er. Guds og himmelens
tiltrekningskraft vil da bli så stor, at ingen ting kan vende
tankene vekk fra det store målet, som er å sikre menneskers frelse,
og ære og forherlige Gud.”
– Kilde: samme, s. 103.
Forberedelse
for den siste krise:
”Brødre
og søstre, jeg appellerer til dere som syvendedags adventister om å
være alt det dette navn betegner. Det er en fare for avvik fra
budskapets ånd. …
Guds
folk skal ikke la seg lede av verdens meninger og praksis. Hør hva
Frelseren sa til disiplene: ”Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi
dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: Sannhetens
Ånd. Verden kan ikke ta imot Ham, for verden ser Ham ikke og kjenner
Ham ikke. Men dere kjenner Ham; Ha blir hos dere og skal være i
dere” (Joh. 14, 16.17). ”Se, hvor stor kjærlighet Faderen har
vist oss, at vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner
oss ikke, fordi den ikke kjenner Ham” (1. Joh. 3, 1).
Guds
Ord sier klart at Hans lov vil bli foraktet og trampet på.
Urettferdigheten vil ta overhånd. De som bekjenner seg til den
protestantiske verden, vil inngå et forbund med ”syndens
menneske”, og menigheten og verden vil være i korrupt harmoni.
Her
er det at den stor krise vil komme over verden. Skriften lærer at
pavedømmet skal få tilbake sitt tapte herredømme, og at
forfølgelsens ild vil igjen bli tent ved den såkalte protestantiske
verdens krypende innrømmelser. I denne farens stund kan vi bli
stående bare når vi har sannheten og Guds kraft. Mennesker kan bare
kjenne sannheten når de selv får del i den guddommelige natur. Nå
trenger vi mer enn menneskelig visdom når vi leser og gransker
Skriften. Hvis vi kommer til Guds Ord med ydmyke hjerter, vil Han
reise opp en standard for oss mot det lovløse element.
Det
er vanskelig å holde den sikre tillit vi hadde i begynnelsen, fast
inntil enden. Vanskelighetene øker når skjulte innflytelser stadig
er i virksomhet for å føre inn en annen ånd, et motvirkende
element fra Satans side. Fordi det ikke har vært noen forfølgelse,
er det drevet inn i våre rekker noen som tilsynelatende er sunne i
troen og har en uklander-lig kristendom. Men hvis det skulle oppstå
forfølgelse, ville de forlate oss. Under krisen ville de legge vekt
på fornuftsgrunner som tilsynelatende er gode, og som de har vært
under innflytelse av. Satan har gjort ferdig forskjellige slags
snarer som passer for de ulike mennesker. Når Guds lov blir gjort
ugyldig, vil menigheten bli siktet under svære prøvelser. En større
del enn vi nå kan tenke oss, vil gi akt på forførende ånde og
djevlers lærdommer. I stedet for å bli styrket når de kommer i
vanskelige forhold, viser mange at de ikke er levende grener på det
sanne vintre. De bar ingen frukt, og vingårdsmannen tar dem bort.”
– ”På fast grunn, bind 2, s. 367-368. (EGW’s tale under
verdenskonferensen i 1891.)
VERDEN
LEGGER MERKE TIL OSS!
”Profeten
beskriver det folk som holder Hans Bud, som mennesker en undres
over”. Vi bør være et folk som skiller seg ut fra verden. Verdens
øyne er rettet mot oss, og vi blir lagt merke til av mange som vi
ikke kjenner noe til. Det er dem som vet noe om den lære vi gjør
krav på å tro, og de legger merke til den virkning vår tro har på
vår karakter. De venter på å se hva slags innflytelse vi utøver,
og hvordan vi selv oppfører oss overfor en vantro verden. Himmelens
engler ser på oss. Vi er blitt ”et skuespill for verden, både for
engler og mennesker” (1, Kor 4, 9). – ”Review
and Herald”, 18. juni 1889.
VÅRT
ENESTE SIKRE VERN:
”Til
Ordet og til vitnesbyrdet!”, lyder Herrens oppfordring gjennom
profeten Jesaja. (Jes. 8, 20.) Guds folk har fått Bibelen som vern
mot innflytelsen fra falske forkynnere og onde ånders bedragerske
makt. Satan bruker alle mulige midler for å hindre folk i å få
bibelkunnskap, fordi den avslører hans bedrag.
Hver
gang Guds verk får ny vind i seilene, setter også mørkets fyrste i
gang en mer intens aktivitet. Nå ruster han seg for fullt til det
siste fremstøt mot Kristus og Hans etterfølgere. Snart står vi
overfor det siste store bedrag. Antikrist kommer til å utføre sine
undergjerninger for åpen scene. Det falske blir så likt det sanne
at det ikke vil være mulig å oppdage forskjellen uten ved hjelp av
Den Hellige Skrift. På den måten må hver påstand og hvert mirakel
prøves.” – ”Mot historiens klimaks”, s. 494, © Norsk
Bokforlag 2008.
Forberedelser
til enden:
”I
Oswego, New York, 07. sept. 1850, viste Herren søster Ellen i et syn
at et stort verk må bli utført for Hans folk før de kan bli
stående i striden på Herrens dag. Hun ble vist i synet de som
hevder å være adventister, men som forkaster sannheten for vår
tid. Hun så at de var i oppløsning, og at Herrens hånd var iblant
dem i denne innhøstningstiden for å splitte og spre dem, slik at de
dyrebare juveler iblant dem, som tidligere var blitt forført, kunne
få øynene opp for sin sanne tilstand. Og når sannheten nå blir
forkynt av Herrens budbærere, er de villige til å lytte. De ser
dens skjønnhet og harmoni, og vender seg bort fra sine tidligere
trosfeller og villfarelser. De tar imot den dyrebare sannhet og blir
i stand til å gjøre rede for sin tro.”
”… De
som er motstandere av Herrens Sabbat, vil ikke kunne påvise ut fra
Bibelen at helligholdelsen av den syvende hviledag er uriktig. Derfor
vil de baktale dem som tror sannheten og forkynner den og angripe
deres karakter. Mange som tidligere hadde vært gudfryktige og elsket
Gud og Hans Ord, er blitt så forherdet av å forkaste sannheten, at
de ikke nøler med å komme med ondt snakk og falske anklager mot dem
som elsker den hellige Sabbaten. Dette gjør de for å svekke
innflytelsen fra dem som fryktløst forkynner sannheten. Men dette
vil ikke hindre Guds verk. Denne oppførselen fra dem som hater
sannheten, vil i virkeligheten føre til at noen får øynene opp.
Enhver juvel vil bli hentet ut og samlet. Herrens hånd vil samle de
trofaste av sin hjord, og Han vil fullføre verket på en herlig
måte.
I
Ellens syn ble hun også vist at mange mennesker ikke er klar over
hvordan de må være for å kunne leve for Guds åsyn i
trengselstiden uten en Yppersteprest i helligdommen. De som De som
får den levende Guds segl og er beskyttet i trengselstiden, må
gjenspeile Jesu bilde og karakter til fullkommenhet.
Ellen
G. White skriver:
”… Mange
forsømte den nødvendige forberedelsen og så frem til at
”oppfriskningen” og ”senregnet” skulle gjøre dem i stand til
å bli stående på Herrens dag og leve for Hans åsyn. Og det var
mange mennesker som ikke hadde noen beskyttelse i trengselstiden!(…)
Pga denne forsømmelsen ville de ikke kunne få den styrken de må ha
for å være i stand til å leve for Herren. De som nekter å la seg
hugge til av profetene, og som forsømmer å rense seg ved lydighet
mot hele sannheten, og som innbiller seg at deres tilstand er bedre
enn den virkelig er, vil – når plagene faller – se at de skulle
ha blitt formet og hugget til en plass i bygningen. Men da vil det
ikke være tid til å gjøre det, og ingen Yppersteprest til å gå i
forbønn for dem hos Faderen. Før dette skjer har den ytterst
alvorlige erklæringen gått ut: ”La den som gjør urett fortsatt
gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den
rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt
bli helliggjort” (Åp. 22, 11). Jeg så at ingen kunne få del i
”oppfriskningen hvis de ikke hadde vunnet seier over enhver
skjødesynd, over stolthet, selviskhet, kjærlighet til verden, og
ethvert galt ord og handling. Derfor bør vi komme nærmere og
nærmere Herren, og alvorlig søke den forberedelse som er nødvendig
for å bli stående i kampen på Herrens dag. La alle huske på at
Gud er hellig, og at ingen unntatt hellige vesener noen gang kan bo i
Hans nærhet.”
Sitatene
ovenfor er hentet fra ”Herren har vist meg”, s. 62-64.
|